|
32 år m Berner Sennenhunder 1982 - 2014
Nina og hundene
|
   Carla foran huset vårt sept - 09   |
|
Baron, Carla, Zavannah og onkel Cornelis ~ juli 2013
Kennel Fanaberner'n Innehaver av dette kennelnavnet er meg; Nina Bless. Født og oppvokst i Bodø, og nordlending både av hjerte og legning. Men flyttet etter kjærligheten til Bergen i 1980. Med meg i familien har jeg både en mann; Ottar og tre barn; Marte, Even og Tobias. Den største hundegalskapen er det nok likevel jeg som har. |
|
Da jeg var jentunge samlet jeg på hundebilder i mangel på egen hund. Fremst i min store utklippsbok var det et bilde av to bernere som satt så fint. Denne rasen var den flotteste av de alle. Da jeg endel år senere skulle kjøpe egen hund var valget enkelt. Problemet først på åttitallet var å få tak i en berner. Resultatet ble tilslutt å kjøpe hund i Sverige. I Bredbyn fant vi Eva Bergstrøm som hadde en tispevalp ledig og valget var gjort. Dermed kom Came Capella født 16.07.82 til oss |
|
|
|
Anja som hun het til daglig var en stor, snill og pen tispe. Hun fikk Hp, Ck og cert på utstillinger både i Norge og Sverige. Dessverre hadde hun sterk HD på sin ene hofte og kunne derfor ikke brukes i avl. Anja fikk lymfekreft og døde vel fire år gammel. Sorgen var enorm og jeg bestemte da at vi aldri skulle ha bare en hund. |
|
|
|
Det gikk tre uker så fikk jeg en telefon fra Liv Flathus om at hun hadde en leveringsklar tispe som jeg kunne få kikke på. Liv hadde kontakter i SAS og hun fikk flydd valpen til Bergen. Ubeskrivelig stor var gleden da lille Mia Maiken kom til oss. Frisk, frekk, freidig og kjempeskjønn var hun.
|
| Mia ble avlsgodkjent og lysten til å ha valper dukket opp. Hennes første utkårede ble York v Nesselacker. Vi måtte ha et kennelnavn og bodde den gang i Fanaveien i Fana bydel, og valget fallt på Kennel Fanaberner’n. |
|
I juni 1989 kom vårt første kull til verden; fem tisper og to hanner. Det var Yorks første kull i
|
|
|
|
Det vil si at kennelen i 2009 hadde tjue års jubileum. Mia fikk ett kull til. Det var med Grizzly Adams Bamse som bodde i Sverige. |
 |
|
Mia ble åtte år gammel og døde av lungekreft. Malin var en spesiell hund for oss i og med at hun var første fra eget oppdrett som vi beholdt. Hun gjorde det godt på utstilling og klarte blant annet to ganger å bli beste tispe og BiM på pinsetreffet på Geilo. Og mestvinnende bernertispe i Norge 1994.
Malin fikk to kull; ett med Tiroheimes Kaifas; fem valper og det andre med Grizzly Adams Bamse; syv valper |
| Jeg hadde sett Macis Kempe Dansk og ville så gjerne ha et siste kull på Malin med ham. Vi reiste til Sverige og Carin Lingårdh og forsøkte, men det ble intet resultat. Ved neste løpetid som var på vinteren fikk vi flysendt fersk sæd fra Skåne, men pga snøstorm og kaos i Sverige ble det forsinkelser og det var lite liv i sæden som kom fram. Jeg bestemte meg for heller å kjøpe ei tispe etter Kempe i stedet for å prøve flere ganger med Malin. |
|
|
 Hun ble dermed et nytt håp og nye linjer. Miriam var en fantastisk drøm av en hund. Mildere, snillere og skjønnere berner skal man lete lenge etter. Hun ble nesten elleve og et halv år gammel og var hver dag en glede å ha i familien. Det er stor sorg å miste en slik hund og maken til hund får en aldri igjen.
 Miriam 15 mnd  Miriam 11 år, 01.01.08 |
|
Miriam ble beste tispe og BiM på Geilo i 2001 og mestvinnende bernertispe
i Norge samme året. fr  Indian Hills Showtime V Keilissa og Miriam. |
|
Miriam har hatt to kull med Glanzberg Galaxy, med tre valper i hvert kull. Lex og Miriam var et spesielt par. De hørte liksom sammen og hadde alltid et spesielt forhold til hverandre. I tillegg møttes de flere ganger i utstillingsringen og stod som BiR og BiM. Siste gang på NKK-utstillingen i Rogaland i 2005. Da var Miriam nesten 8 år gammel og Lex syv år. |
|
I deres første kull beholdt vi Fanaberner’ns Mathea Matruschka.
Bilde av Mathea |
|
Mathea er noe av det mest stødige man kan tenke seg. Det har aldri vært noe hun har stusset på eller trekt seg for. Og enda nå som ti år gammel bryr hun seg ikke om hverken tordenvær eller fyrverkeri. Mathea har vært prøvd parret flere ganger, og vi er glade for at det i allefall ble ett kull etter henne og Apoletanos Isak. Syv fine valper. Mathea fikk i juli -09 livmorbetennelse. Hun ble operert, men det ble komplikasjoner og etter fem dager med blødninger måtte vi ta den tunge beslutningen om å avslutte et bernerliv som har gitt oss masse gleder. Det var veldig veldig trist å si farvel til store gode Mathea'n vår. |
2 bil Mathea nesten ti år gammel Mathea snart ti år gsmmel |
|
I Miriams sitt siste kull med Fridahaugens Antoine Huxleyson fikk hun bare en enslig liten tispevalp; Fanaberner’ns Mattie Maxima. For å sikre disse linjene etter Miriam ble Mattie fortispe hos noen venner. |
 Mattie, mamma Miriam og pappa Huxley. |
|
Det utrolige skjedde at Matties romanse med Skoghus Dennis resulterte i elleve valper. Mattie skulle i allefall sikre at ikke hennes valper fikk et slikt ensomt valpeliv som hun selv hadde hatt. Det er en utrolig opplevelse å ha elleve små bernerbamser vrimlende rundt beina. Noe slikt regner jeg ikke med å få oppleve særlig ofte.
|
 Fanaberner`ns Mattie Maxima. |
|
|
| Matheas datter Fanaberner’ns Nuna Nanooka eies av Heidi og Jo Vidar på Fauske og de ville gjerne ha en valp etter henne, men hadde ikke mulighet til å ha valpekull selv. Dermed kunne det 10. kullet bli et samarbeidsprosjekt mellom nord og vest. Heidi reiste til Tromsø og ordnet med parring med Yanabos Caspar Casanova og da ultralyden bekreftet at det var valper på gang, kom hun til Bergen. Fem valper; to tisper og tre hanner ble resultatet. Ny generasjon, nye håp for framtiden. Når dette kullet var hos oss hadde vi fire generasjoner under samme tak og alle valpene ble behørig foreviget med sine ”formødre”; mor Nuna fire år, bestemor Mathea nesten ni år og ikke minst oldemor Miriam elleve år. |
 Fire generasjoner. |
|
|
|
Våren -07 fikk jeg mulighet til å kjøpe en tispevalp fra Frankrike. Margunn og Hege i Sandnes skulle kjøpe en tispevalp og i kullet var det ledig ei tispe som egentlig skulle ha reist til Brasil. Hege reiste den lange veien og kom hjem med to kjempefine småjenter; Catalina og Carla. Begge med etternavnet Des Roches du Mettey.
Carla 8 mnd. i vinden på Jæren Røntgingen av Carla gikk flott og hun har A'er rundt på alle fire beina. Utstillingsmessig har det også gått fint med Carla, og hun fikk sitt første valpekull m Jayson vd Weyenberg i februar 2010. Åtte herlige valper som ble plasserte i Norge, Sverige og USA. Røntgenmessig har det gått over all forventning med dette kullet. Hele kull nr 12 er ferdigrøntget og alle er frie på hofter og albuer. Og det skal ikke stikkes under en stol at det var STOR stas da Thelma bare 16 mnd ble US Champion, eller at Emil i Sverige har opprykk til klasse 3 i lydighet så vidt fylt to år gammel. Carla sin datter Zavannah måtte bare bli igjen hos oss, og hun er et lite eventyr av en hund. Glad og fornøyd og en skikkelig koseberner, som moren ( og bror Cornelis ) har krasjtestet ordentlig. Cornelis deleier jeg sammen med Vivi. Og han er hos oss når det passer slik. Våren 2013 er det igjen valper på "Liland Ranch". Begge "småjentene mine" ble parret og to deilige kull har sett dagens lys i begynnelsen av april. Carla og Milo fikk seks valper. Dessverre døde en hannvalp fire dage gammel, men vi har tre jenter og to hanner med videre. Zavannah har fått sitt "Europakull"; tre hanner og en skjønn liten tispe. På nytt håper jeg å ha flere generasjoner i huset, og aldri før har jeg hatt to kull på en gang. Dette er spennende og travelt, og jeg er veldig spent på framtiden for disse små.
Zavannah og hennes små Carla sine småjenter
Baron og Tundra fra Zavannah og Baxter sitt kull måtte bli mine. Tundra bor hos Benedicte og familien som tidligere har hatt Fanaberner'ns Beautiful Bianca, og er ofte sammen med "tjukke slekta" på Liland. Baron er vår første hannvalp som vi har beholdt. Spennende med en gutt i huset. Han er en stor "BompiBjørn" og mange har ment at han skulle hett det. :o) Rtg av Tundra og Baron har gått supert og begge har A hele veien rundt. I utstillingsringen har det også gått flott og Vestlandsspesialen 2014 ble helt fantastisk spesielt for Baron som ble beste hann begge dagene. Alle mine fem som ble stilt fikk cert, ck og flere vant sine klasser. En utrolig helg med et vell av premier og rosetter.
Premiefangsten på Vestlandsspesialen 2014
Cornelis sommeren 2011 |
 |
Cornelis og Zavannah februar 2012
Zavannah og Carla - mars 2012
Nina m Cornelis, Zavannah og Carla
Febr. 2013
Trekløveret, Baron, Carla og Zavannah
oktober 2014
|
Mine tanker om å være oppdretter Det er et stort ansvar å oppdrette valper, og av og til kjennes det nærmest for stort. Det er mitt ansvar at valpene blir født og mitt ansvar at de kommer til de beste valpekjøperne med de beste forutsetningene for å lykkes med sin hund. Ønsket mitt er å oppdrette sunne, friske, trivelige, rasetypiske og ikke minst langtlevende bernere. Det er forferdelig å miste sin berner når den er i sin beste alder. Kreft, er slik jeg ser det, den største utfordring vi har for rasen og vi er alle nødt til å ta dette problemet svært alvorlig. |
Bilde av 3 generasjoner, vinterbilde |
|
Som oppdretter er jeg også opptatt av at vi tar vare på et så bredt avlsmateriale som mulig. I løpet av årene har jeg fått så pass mye kunnskap om rasen, hunder og linjer at jeg synes avl er blitt veldig komplisert. Jeg er blitt stadig mer klar over alle variablene som finnes. Min oppgave er i uansett å gjøre mitt til at valpene blir sunnest mulig. Jeg er også opptatt av temperament. Berneren skal være stødig og tåle å hilse på fremmede mennesker. Jeg blir bekymret når jeg ser så store hunder som bernere stå med halen mellom beina i en utstillingsring. Kanskje skulle flere oppdrettere avstå fra å bruke hunder som er av det for forsiktige slaget. Jeg undrer meg også litt over hvilken type berner det er dommerne ønsker. Det kan se ut som de ønsker en mer elegant type, enn det jeg synes rasestandarden beskriver. Antagelig er det lett å la seg fascinere av formklipte ”flygebernere”. Jeg liker best den kraftige, butte og trauste sorten og har et ønske om at avlen skal kunne bringe meg slike. |
Even, Marte og Tobias, Mathea, Carla og Tikka
|
|
|
Generelt: Jeg følger Norsk Kennel Klubs etiske retningslinjer for hundeavl samt gjeldende avlsregler / retningslinjer for Norsk Berner Sennenhundklubb. Valpene leveres tidligst ved 8 ukers alder. Valpen er da vaksinert og fått sine ormekurer. Den er selvfølgelig sosialisert slik at den kan møte sitt nye liv med de beste forutsetninger. Valpen blir ID merket med micro-chip og registrert i NKK, og leveres med stamtavle og helseattest. Jeg bruker NBSK sin kjøpekontrakt. Kjøperen har ansvaret for at valpen blir forsikret. Valpen selges som familiehund. Det forventes at hunden får bli en del av familien, være med på det som skjer, og at den skal ha et fritt og aktivt liv. Det er utrolig viktig at den får leve sammen med familien sin både inne og ute. Valpen må ikke bli stående i bånd på trappa. Livet med hunden er så mye bedre når hunden får være med oss på det aller meste, bo og leve med familien, flokken sin. Som oppdretter er det en selvfølge at man har kontakt, gir oppfølging og hjelp så lenge det måtte ønskes. Og jeg vil mer enn gjerne ha besøk og få hilse både på valpen og valpekjøperne igjen. Etter hvert er det kommet nye hjelpemidler for å finne de friskeste hundene. Jeg synes det er riktig å bruke disse. Derfor har jeg DM testet mine hunder og oppfordrer andre til å gjøre det samme. En ny test for å finne ut mer om "bernerkreften" er også kommet og jeg synes at vi ikke kan ta sjansen på at den ikke virker. Man trenger ikke doble disse genene, og sånn sett på lang sikt kanskje redusere frekvensen av krefttilfeller.
|
Zavannah mars 2012