Vi minnes...
In loving memory...


Nuch Corabarnas Miriam Miranda
"Miriam"

Født: 23.12. 1996
Død: 19.05.2008
 
HD: A    AA: A

Reg. nr.:  000943/97

Oppdretter: Anne- Kari Skardhamar

3 valpekull,7 levende valper.

Om Miriam Miranda

Julaften 1996 ble jeg vekket om morgenen av en telefon fra Anne-Kari Skardhamar om at Mira Coradatter og Macis Kempe Dansk kvelden før var blitt foreldre til fem valper; tre tisper og to hanner. Og slik det så ut så kunne jeg kanskje bli eier av ei tispe. Snakk om julegave!!


James Ross og Cora, Miriam`s besteforeldre!

Jeg hadde jo lenge håpet på en tispe etter Kempe, og nå så det endelig ut som om det skulle lykkes. Da valpene var tre uker, tok jeg en kjapp tur over fjellet og kikket p å kullet. Og de så kjempeskjønne ut.

Lille Miriam tre uker gammel

Det viste seg at den ene tispen ville få et overbitt, så da var det to tispevalper igjen. Ei til Anne-Kari og ei til meg.  Jeg tror nok at hennes ambivalens var stor i forhold til hvilken hun skulle velge, men endelig fikk jeg vite at lille Miriam Miranda som fram til da hadde hett; ”den lille mørke”  som skulle bli min. HURRA!!!


Miriam 8 uker.

Miriam og jeg reiste med fly tilbake til Bergen, og den var en spent familie som ventet på oss på Flesland.

Miriam var en trygg og god valp. Hun tok alt på strak arm og var sosial og trivelig. Da hun var elleve uker opplevde vi et voldsomt uvær med lyn og torden som slo ned like ved huset vårt. Strømmen forsvant, ledninger ble svidde og telefon og fax ble ødelagt. Den lille valpen hadde vært rett utenfor da dette skjedde og da ytterdøra ble åpent hadde hun pilt inn mellom beina og flyktet opp i andre etasjen hvor senga hennes stod ved siden av min seng.  Vi hadde ikke sett at hun kom seg inn i og med at lyset var borte og hadde derimot stor leteaksjon ute etter henne.  Stor var gleden over å finne henne i senga si. Miriam ble så pass skremt av denne hendelsen at hun senere har vært redd i tordenvær. Og det har vært det eneste hun er redd for.

Miriam bestod karaktertest med skudd da hun var ett par år gammel.


Miriam er veldig glad i  oppdretteren sin!

Miriam har hatt jevnlig kontakt med sin oppdretter og er overlykkelig når hun får treffe henne. Det er nesten rart å se hvor lenge de husker sin første ”sjef”. Det  gjorde inntrykk da hun en gang på Vikingeskipet nærmest luktet seg fram til Anne-Kari og krøp opp i fanget hennes.  Da tror jeg at også oppdretteren ble både rørt og imponert.


Valpekull

Miriam har hatt tre kull. De to første med Glanzberg Galaxy, som jeg tror hun hadde et spesielt forhold til. De var liksom kjærester, de. Margunn, Lex sin eier, har Miriam også alltid vært veldig begeistret for. Så det er ikke alltid slik at det er dårlig forhold mellom ”svigermor” og ”svigerdatter”.


Lex og Miriam.

I det første kullet var det seks valper, men dessverre døde tre hannvalper. To døde i forbindelse med fødselen og en tre dager senere av infeksjon. Mathea var førstefødt hjemme, og måtte bare bli hos oss. De to andre i kullet; Lea og Snorre fikk flytte til gode venner; Gerda og Tore, og Heidi og Jo-Vidar. Valpene var ”knubne”,  trivelige og utviklet seg fint.  Røntgenmessig gikk det også bra og kombinasjonen ble gjentatt året etter. Denne gangen kom det bare tre valper; Hennessy som flyttet hjem til pappa’n sin, Mika som Hege Botnen hadde på fõr for meg, og Minnie som naboene våre; Marta og Helga ville ha.

Tre  championer er det blitt av Miriams valper; Snorre er både N. og S. utstillingschampion, Mika ble N. Uch og Hennessy N. Uch.

Siste kullet hennes ble med Fridahaugens Antoine Huxleyson, og denne gangen kom det to valper. To pene tisper. Den ene hadde en framlabb som virket å være defekt og ble avlivet av veterinær.  Den andre som fikk navnet Mattie Maxima ville jeg beholde på for hos noen venner i nabolaget.  Senere er jeg blitt klar over at framlabben til den ene tispe kunne ha ordnet seg, og jeg  har lært at jeg aldri skal ta slike avgjørelser så kjapt igjen. Det var veldig trist å ha et kull bare med en liten valp. Selv om vi besøkte Monica og Bjørnar som hadde valper som var ett par uker yngre slik at lille Mattie kunne få han noen å leke litt med.


Mattie, Miriam og Huxley

Skal  man være lei seg for noe med Miriam, så må det være at hun ikke har fått flere valper. Med sin veldig trivelige væremåte,  mildhet og godhet,  fantastisk gode helse  og ikke minst vakre eksteriør skulle hun hatt masse valper etter seg.  Det er tre av hennes valper som har gått videre i avl; Snorre Martell har fått 33 valper, Mathea 7 valper og Mattie 11 valper.



Utstillingskarriere

Miriam  har vært stilt en god del ganger på utstilling og hun har gjennom hele livet sitt gjort det godt på utstilling, og i september 1999 på NBSK sin høstutstilling tok hun sitt 6. Cert og ble Norsk utstillingschampion. Det var kjempegøy.


BIR og BIM Geilo 2004

Det er klart at høydepunktet i utstillingskarrieren må kunne sies å være BIM på Geilo i 2004, og at hun ble Mestvinnende bernertispe samme året. Den tittelen delte hun riktignok med Catarina Carrera av Hiselfoss.

Miriam har stort  sett fått HP,  Ck og  Cert på de fleste utstillinge hun har vært med på. Det har blitt 8 BIR plasseringer og 7 BIM plasseringer på henne gjennom årene. Det er synd at hun ikke har blitt stilt i utlandet, for hun kunne nok kommet langt også der.

Miriam ble stilt siste gang på NKK i Bergen våren 2007 som ti-åring og hun fikk ck av dommeren. 


Spesielle hendelser

På våren i 2000 hadde jeg hundene med på tur i et stort skogsområde i nærheten av der vi bor. Plutselig var Miriam borte og uansett hvor mye jeg ropte kom hun ikke. Jeg lette overalt og ropte masse på henne. Til slutt gikk jeg hjem i håp om at Miriam var gått hjem. Men det hadde hun ikke, så det var bare å snu og gå ut i skogen igjen.  Jeg ropte og ropte på henne og til slutt begynte det å mørkne. Jeg ser plutselig at Mathea lytter og prøver også å høre etter om det er noe spesielt. Jeg ber Mathea om å ”finne Miriam”, og vi går etter en tynn pistrelyd. Da finner vi henne, hun står nede i et elveleie og klarer ikke å komme seg opp på kanten. Gjett om jeg ble glad over å finne henne igjen!  Hun hadde altså stått i vann nede i dette elveleiet i flere timer, og jeg var overlykkelig over at hun var funnet og i god behold.  Tenk så fryktelig om hun hadde måtte være der nede hele natten


På eldre dager

Miriam er nå elleve år gammel og det er ny rekord hos oss. Hun er husets ”Grand old lady” og får bestemme selv om hun vil være ute eller inne. Hun rusler med på tur og tar gjerne noen hopp og sprett med ungdommen; Carla. Miriam liker veldig godt å ligge under spisebordet og står alltid klar etter middagen for å være ”forvasker” av alle tallerkene til oppvaskmaskinen. Når familien spiser pannekaker hver fredag er hun ”medkokk” og tar hånd om de pannekakene som går i stykker.  Det er en spesiell ro og verdighet over en eldre hund. Hun kjenner husets og familiens rutiner, og man bare snakker med henne som til en gammel venn.  Jeg er klar over at en dag er hun ikke lenger med oss, men håper at det blir lenge til. Hver eneste  dag forteller jeg henne at jeg er veldig glad i henne,  at hun har vært en fantastisk berner gjennom alle disse årene og at jeg nok aldri får en slik som henne igjen.



Her er Miriam 11år!!




Foreldre Besteforeldre Oldeforeldre

Sire:
S DK INT UCH
Macis Kempe-Dansk
S29490/91
HD: A

 

 

Bernsen's Eldur
DK22131/87
HD: A
Danettas Hasse
DK3994/84
HD: A
DK UCH
Sennetta's Urte
DK36827/84
Macis Fiola
S58315/88
HD: A
Eystrasalts Winnie-The-Fooh
S15619/85
HD: A
Miwennas Janni
S56479/86
HD: A
Dam:
Mira Coradatter
30872/93
HD: A AA: A

 

 

S UCH AP N UCH
James Ross
15051/90
HD: A AA: A
N UCH
Berntiers Ragtime
S56428/84
HD: A AA: A
Sacha
08118/85
HD: A AA: A
N UCH
Cora
20919/89
HD: A AA: A
Aialøkkas Born To Run
25313/86
HD: A AA: A
Kira
02888/85
HD: A AA: A


En dag er det slutt. Vi har bare fått våre bernere på lån, og den tiden kan være lang eller kort. Det er fryktelig å ta farvel med en veldig kjær følgesvenn gjennom mange år. For meg var det viktig at ikke Miriam skulle bli en skygge av seg selv, så da veterinæren i begynnelsen av mai fortalte at Miriam nok hadde lymfekreft, var jeg sikker på at hun ikke skulle utsettes for store plager eller smerter. Hun fikk lindrende cortisonbehandling, men 17.mai helga fikk Miriam lammelser i ansiktet og jeg så at hun hadde problemer med å tygge. Da var det tid for å ta den tunge avgjørelsen. -
Miriam ligger nå begravet under et stort tre i hagen vår. Det har vært fantastisk å ha hatt en slik hund gjennom nesten elleve og et halv år, og det er mange som deler på sorgen over henne. Maken hund som henne får jeg aldri igjen.




Dette fatet fikk Miriam på Moelv
Det er selvsagt Hilde Berntsen som har malt det.


Diverse bilder av veteranen Miriam:


17.mai 2008
Miriam, Carla og Mathea
Siste bilde av Miriam



Miriam 5. mai 08


Miriam mai -08


Miriam i mars -08



Vakre Miriamsen min i mars 08






Miriam er en flott veteran!



Hannibal og Miriam



Anne- Kari og Miriam.


Miriam 15 mnd.




Miriam`s søsken:


Miriam og søskenene sine.


Søsken: Harley, Aurora og Miriam.



Bror Brutus og Miriam.


Bror Brutus og Miriam.


Corabarnas Aurora Miradatter, søster til Miriam.


Søster Aurora.