HISTORIEN OM FANABERNER’NS KULL 12
Starten på dette kullet er nok våren 2007 da jeg fikk vite at det var født et kull i Frankrike og at det var mulighet for meg å få en liten fransk frøken fra det. Det var tre tisper i kullet.
Carla og søsken i Frankrike Carla fire uker
Hege kommer med Carla og Catalina
Oppdretter skulle ha ei tispe, Margunn og Hege i Sandnes skulle kjøpe ei tispe og jeg kunne få den tredje. Gjett om jeg var glad. Hege reiste til Frankrike, leide i bil i Paris og kjørte til Des Roches du Mettey. Der var hun ett par dager før hun tok med seg Catalina og Carla hjem igjen. Det var veldig kjekt å møte de på Sola og få treffe lille Carla elleve uker gammel.
Carla har tatt alt med stoisk ro. Etter bare to dager hjemme hos oss ble hun med på sitt første ( - og siste ) pinsetreff på Geilo. Der sjarmerte hun alle og storkoste seg med søsteren sin.
På Liland har hun bodd sammen med Miriam og Mathea, og ”blondisen” Tikka.
Carla har vært et svært hyggelig tilskudd i flokken.
Carla, Mathea og Tikka.
Fin hundeflokk på Liland
Spennende har det vært med røntgen av hofter og albuer, og det har gått kjempebra. På utstilling har også Carla gjort det rimelig bra, selv om dommerne på noen utstillinger synes at hun godt kunne være mindre stolt av halen sin og holde den litt lavere.
Carla ~junior ~ på utstilling
Verdensutstilling i Stocholm 2008
Etter hvert har de eldste hundene takket av og fra sommeren 2009 har Carla vært ensom berner på tunet. Vi håpet på valper etter Carla og Lenny i august -09, men det ble det ikke. Så fikk jeg se bilder av Jayson van de Weyenberg og etter å ha studert bilder og snakket med dem man kunne snakke med om han og kombinasjonen, valgte jeg å gå for denne hannen som bor i Nederland.
Det er lang reise til Nederland, og det var veldig hyggelig at Kari kunne være med på turen. Vi kjørte til Kristiansand, sov på kaien, tok ferje over til Danmark og kjørte gjennom Tyskland og med god hjelp av GPS’en fant vi tilslutt fram til Bea og Jayson i Linde i Nederland. Vi hadde rett og slett ikke funnet fram i det flate landet uten GPS hjelp. Også senere under oppholdet var GPS’en gull verdt.
Hos Bea ble vi tatt godt i mot og det var spennende da Carla skulle få treffe sin utkårede. Om det var på grunn av lang kjøring eller andre naturlige årsaker vites ikke, men Carla ventet i dagevis med å komme i rette ”parringsmodus”, dvs få det rette progesteronnivå og i mellomtiden var vi på diverse rundturer i området. Vi fant oss blant annet en by vi kunne shoppe litt i siden det var desember og julen var rett rundt hjørnet.
I Nederland tar de blodprøve på halsen.... vel, de prøvde iallefall. Og endte opp med å ta på foten likevel.
Tålmodige Carla lot dem bare holde på...
Koselig liten by med julemarked
Jayson og Carla <3
Kari reiste hjem med fly etter tre dager og først etter ei uke ble det parring med Jayson. Ei lang uke med å gå spent og vente på at noe skulle skje. Det ble nødvendig med telefon til jobben for å be om mer fri. Etter tre parringer tre dager på rad, kunne Carla og jeg sette nesen hjemover igjen. Det gikk radig på gode motorveier, men likevel brukte vi nesten 24 timer på returen. Og vi hadde da kjørt ca 270 mil tur – retur.
Så var det igjen å vente og vente. Etter 28 døgn tok vi ultralyd og stor var begeistringen da Dyrlege Gisela lett fant seks fosterblærer og også antydet at det godt kunne være flere valper der. Kari og jeg måtte rett og slett feire med et lite kafebesøk. Vi var da ganske høyt opp får man si…
Fra nå ble Carla målt og veid ukentlig og hun hadde en fin utvikling. Hun ble tilslutt over en meter ( ! ) i midjemål og passerte godt femti kilo.
Carla
~ stolt vordende mor ~
dagen før fødsel
Jeg hadde planlagt å ta ferie den første tiden med valpene, og siden Dyrlege Gisela beroliget meg med at jeg ikke måtte stresse om ikke valpene kom helgen i forkant av termindato som jeg hele tiden hadde regnet med ville bli 15. februar.
Onsdag 10. februar var jeg først noen timer på jobb, og så ble jeg spurt om å ta bernertreningen om kvelden. Jeg kommenterte at vi ventet jo valper, men ikke før tidligst til helgen, så det skulle nok gå bra. Like før jeg skulle dra på treningen var Carla plutselig borte fra tunet. Hun har tidligere tatt seg småturer på egenhånd men alltid kommet når jeg har ropt og plystret på henne. Nå var hun søkk borte. Jeg sprang fram og tilbake og kikket alle tenkelige steder, men ingen Carla. Så plutselig kom hun fram fra et sted bak garasjen og ble geleidet inn på hunderommet. Der kunne hun vente mens jeg var på treningen.
Da jeg kom tilbake etter treningen var det første jeg observerte at døren til hunderommet var åpen. Jeg stusset på dette, og spurte min svigerinne som var på besøk. Hun sa at Ottar var på tur og sikkert hadde tatt med hundene. Jeg kunne ikke fatte at han hadde tatt Carla med på tur, men han skulle være tilbake om kort tid så jeg gjorde ikke mer med dette. Han kom inn etter ca tyve minutter og jeg spurte med en gang etter Carla. Hun er på hunderommet, svarer han. Nei, kunne jeg fortelle. Det er hun ikke. Jeg finner umiddelbart en lommelykt og løper ut. Og har mine bange anelser for hva det er som venter meg ute i snøen og vinteren. Jeg går bak garasjen ved campingvognen hvor der jeg tror hun gjemte seg tidligere på dagen. Hun er ikke under campingvognen. Jeg ser spor i snøen og følger de. Og veldig snart hører jeg valpepiping. Under en nedsnødd tilhenger ligger Carla. Jeg lyser med lommelykten innunder hengeren og ser de lysende øynene hennes. Hun bare ser på meg. Jeg kaster meg ned og famler bakover og finner en våt valp. Den løfter jeg fram og åpner jakken og klærne mine og legger valpen inn i BH’en på huden min for å gi den varme. Jeg prøver å kommandere Carla fram, men hun akter ikke å komme. Jeg tar fram mobiltelefonen min og ringer til Ottar og skriker inn i den at han må komme for Carla har født ute. Jeg hadde nok ikke behøvd telefon så høyt som jeg skrek. Han kom og dro fram Carla og vi gikk inn på hunderommet. Der gikk det bare et lite øyeblikk før hun trykket ut valp nr. to som ble født i hundesenga.
Lur fødeplass, tenkte Carla
Nedsnødd tilhenger Carla si fine hule
Planen var at vi dagen etter skulle på røntgen for å telle antall valper og da skulle valperommet ordnes, så valpekassen var ikke på plass. Den sto i bilen etter å ha blitt hentet hjem etter utlån. Ottar hentet de meste nødvendige tingene jeg trengte og jeg laget et godt leie med flere tepper på gulvet for Carla. Og selv trengte jeg en STOR termos med kaffe.
Så kom alle valpene en etter en. Carla var fantastisk flink mor. Hun slikket og bet av navlestreng og ordnet opp. Valpene fikk råmelk og stell og alt forløp i den største harmoni. Vi hadde rett og slett en fin og rolig stund og innimellom gikk det sms’er rundt om kring til svært så sjokkerte hundevenner som ikke forventet at fødselen skulle skje hverken på denne måten, eller så tidlig. Rekkefølgen på valpene ble; Lexie ute i snøhulen, Tuva, Thelma, Cornelis, Marie, Dina, Zavannah og til slutt kom Emil. Da var klokken blitt 03.25. Carla var rolig og fin med valpene og la seg godt til rette med alle rundt seg.
Nyfødte
Fem dager gamle
Cornelis Emil
Lexie Tuva Thelma
Marie Dina Zavannah
17 dager gamle
Nå er åtte uker hos mamma Carla over og valpene skal reise til sine nye familier. Håpet er at de skal få det godt og at de skal bli til glede for sine nye eiere. Jeg som oppdretter er aldri lenger borte enn en telefon om det skulle være noen spørsmål. Besøk, brev, mailer og bilder er alltid kjærkomne. Det er veldig kjekt å kunne holde på kontakten.
Lykke til med nytt familiemedlem.
* 10. mars 2012 får jeg vite fra Kathy i Wisconsin at Thelma sine røntgenresultater nå offisielt er avlest med det beste resultat. Det vil si at hele kullet er avlest FRITT på hofter og albuer. KJEMPEKJEKT!!! I dag har også Emil gått ny lydighetskonkurranse i Sverige og bl.a. fått karakter 10 på fremadsending til en firkant hvor han skal sette seg. Kjempeflott Lina!! Dere er jammen et superteam!! Emil har også fått en firbeint "lillebror" som han leker fint med.
* I august 2012 dør plutselig vakre snille store sjokoladekaramellen Tuva helt plutselig. Hun blir obdusert, men man kan ikke finne noen eksakt grunn. Det blir da stående; akutt hjertestans uten påviselig grunn. Så aldeles fryktelig for alle som var glade i denne mørke skjønnheten, men aller værst er det for Kari som eide henne. Det var en svart dag som oppdretter, og fortsatt fullstendig meningsløst og uforståelig.
Jeg ba alle søskene om å sjekke hjertet, og Zavannah ble undersøkt, men ingenting unormalt ble funnet.
* I Oktober 2012 fikk Thelma valper med Fanaberner'ns Eryc Eligio i Wisconsin, USA. To hanner og fire tisper. Fanatstisk å se ny generasjon komme til.